Man blir ikke rik av å drive flyskrekkterapi, men du verden så god følelse det gir å hjelpe mennesker.
Les disse historiene:
Fantastiske Stine!
Denne flotte jenta hadde aldri tidligere vært utenfor Skandinavia, og hun mottok sitt livs første pass i november 2012!
Planen var at hun skulle til Gran Canaria første uka i desember, og det ble noen tårer og høye skuldre under det to dager lange flyskrekk-kurset på Kjevik. Men her var det ikke snakk om å flykte! Det er masse tæl i den jenta, og beviset ser dere her: Stine på sykkeltur opp til Ayacata på Gran Canaria!
"Tusen takk for hjelpen. Jeg er snart på tur igjen", lød mailen fra Stine etterpå. Du bør være kjempestolt av deg selv, Stine. Det er nemlig vi i Flight Clinic.
Bestemor hadde aldri truffet sine barnebarn!
I april 2012 hadde vi en bestemor fra Buskerud på kurs. Hun har to barnebarn i Australia på 9 måneder og 2 år. Disse hadde hun aldri tidligere truffet. Flyskrekken hadde hindret henne.
I begynnelsen av juli satte hun og bestefar seg på flyet til Brisbane. Etter fire uker i Australia fikk vi følgende melding:
"Vi er hjemme igjen med trygg grunn under føttene. Men turen ga mersmak, selv om jeg fortsatt ikke liker tanken på maaaange timer i høyden. Det gikk likevel bra når vi var der oppe, og jeg har alt begynt å planlegge neste tur. Opplevelsene overskygger tanken på høydeskrekken, som jeg prøver å skyve bort."
Bestemor avslutter med et sitat av Eleanor Roosevelt:
Hver gang du ser det du er redd for i øynene, får du styrke, mot og selvtillit. Du må gjøre det du ikke tror du klarer.
Lykkelig gift i sol og varme
Jeg har alltid hatt store problemer med å fly. Jeg reiste med fly når der ikke fantes noen andre utveier, for det var akkurat det jeg søkte etter hele tiden: utveier.
Jeg rømte fra flyskrekken. Søkte etter flere grunner for å unngå flyreiser. Alle andre reisemåter passet meg utmerket. Jeg kan ikke betegne meg som noen "pingle", men det var kun dette: å måtte fly. Utenom dette fantes det ikke noen form for skrekk ved annen kommunikasjon.
Når jeg så var om bord i fly, hadde jeg en uro i kroppen som ikke var sann. Dette avtok aldri, uansett hvor mange råd jeg fikk fra venner og familie. Denne skrekken og uroen kan ikke beskrives. Den må oppleves før noen kan forstå det.
Ikke turde jeg å melde meg på et flyskrekkurs heller, for da måtte jeg jo opp i et fly.
Men så kom de store avgjørelser: min samboer Britt og jeg bestemte oss for å gifte oss. Det ble også bestemt at det skulle foregå i ei sjømannskirke. Men at Britt og min bror bestemte Grand Canaria i Arguinegin, det hadde jeg ikke drømt om. De hadde nok en plan med det. Det hørtes spennende ut for meg. Men hjelp hva gjør jeg nå var min første tanke. Flyskrekkurs.
Jeg undersøkte med venner og kjente og landet på Flight Clinic, de eneste på Sørlandet. Jeg kunne jo ikke ta et i Oslo, for da måtte jeg antageligvis fly.
Jeg fikk avtalt en dato med Petter Corneliussen. Der gjennomførte jeg kurset. Dette kurset ble avholdt i mitt tempo hvor vi gikk gjennom tingene punkt for punkt med stor ro. Kurset passet meg utmerket.
Jeg skjønte at jeg nå var en av de 3 % som tør å innrømme flyskrekk og gjøre noe med det. De resterende 97 % rømmer, slik jeg har gjort i årevis.
Etter endt kurs hadde vi planlagt tur- retur Oslo med Petter og flyskrekk kurs i "sekken". Jeg har fått med et brev som jeg leverer til cabinpersonalet når jeg går om bord som forteller at jeg har fullført kurs. Vi ble møtt av noen fantastiske ansatte på Norwegian. Der ble jeg invitert til å sitte i cockpit på hele turen inn til Oslo. Dette var en fantastisk opplevelse som jeg aldri glemmer. Tenk hele turen fra take off til landing gjennom tåke på Gardermoen.
Jeg er nesten kurert. Helt topp!!!!! Flygerne om bord må bare oppleves, de forklarte og pratet MED meg hele tiden.
Så kom min store debut. 3. juledag gikk turen til Gran Canaria 5,5 timer. Hvem andre enn Petter troppet opp på Kjevik for å ønske oss god tur. Og han ringte meg når vi hadde landet. Han kan sin jobb den mannen. Her er det ikke snakk om et hurtig kurs "ut med deg og inn med neste". Jeg har fått en utrolig bra oppfølging både på Kjevik og pr. tlf og e-mail. Uansett når jeg føler for det, er det bare å ringe Petter. Eller han kontakter meg.
Så 02,01,09 ble altså Britt og jeg gift. Med masse sol og varme rundt oss.
På flyturen hjem ble jeg også invitert inn i cockpit (pga. brevet jeg leverte). Der satt jeg ca en times tid og snakket med flygerne. Turen gikk ellers bra. Vel hjemme på Kjevik satte jeg på mobiltelefonen, og gjett hvem smsen er fra: Petter! "Ring meg, må høre hvordan det har gått".
Flyskrekk forsvinner ikke over natta. Dette må jeg jobbe videre med, ta flere flyturer og ha samtaler med Petter.
På en skala fra 1-10 begynte jeg over 10 og vil si jeg nå ligger på ca 3.
Som capteinen på Norwegian sa til meg: "Husk, du er en av de 3 % som innrømmer flyskrekk og gjør noe med det." Statistikken viser at jeg har 50 % bak i flyet som har det og ikke gjør noe med det.
Jeg har sagt til Petter: Bruk gjerne meg som referanse. Han kan sitt yrke.
Sven O. Karlsen (2009)
